Kjøper bolig med forbrukslån

Fenomenet med å bruke kredittkort eller forbrukslån til å kjøpe bolig, har nylig blitt satt i søkelyset. Dette er blitt en vanlig metode for å skaffe seg egenkapital i følge flere medier. 

Strengere krav til egenkapital

Solberg-regjeringen lanserte nylig flere tiltak for å hemme prisveksten på boligmarkedet. Det viktigste var kanskje at kravet om egenkapital heves fra 10 til 15%. Dette gjorde det vanskeligere for Nordmenn å oppnå lån i bankene, enten ved at lånesummen forkortes eller ved at søknadene blir forkastet. Spesielt er det blitt verre for førstegangskjøperne. Unge og nyutdannede som ikke har bemidlede foreldre i ryggen, henvises stadig oftere til utleiemarkedet for boliger.

Det har også vært en vanvittig prisvekst på eiendom de siste årene, med tilstander hvor prisene har steget 10-15% på kun noen få måneder. Dette har ført til et stort press fra førstegangseiere såvel som spekulanter som ønsker en kjapp gevinst.

Forbrukslån og kredittkort

Innstrammingene til regjeringen legger kun begrensninger på opptak av boliglån. Problemet med dette er at man fortsatt har full mulighet til å ta opp forbrukslån og/eller kredittkortgjeld for å dekke utestående beløper. Folk vil ikke slutte å kjøpe bolig kun fordi det blir vanskeligere, og det er en naturlig utvikling at boligkjøpere ser seg etter alternative løsninger for å dekke kapitalbehovet.

Dette er likevel utrolig risikofylt. Gjeld fra kredittkort og forbrukslån har skyhøye renter, og betalingsevnen avhenger i stor grad av at man står i fast jobb over lengre tidsperioder. Dersom det kommer en nedgangsperiode og man mister jobben vil man måtte håndtere både kredittkortgjeld og boliglån til samme tid. Ikke for å glemme at en slik nedgang kan føre til at boligverdien faller, og at man dermed mister både huset og setter seg selv i stor gjeld.

Det bygges for få boliger

I Norge har det over lenger tid blitt bygget for få boliger, og da spesielt i storbyene. Norske byer har opplevd en ekstrem økning i innflyttere de siste årene som følge av innvandring og urbanisering. Denne utviklingen kan ikke forventes å minske i tiden framover.

Blander man dette med kostbare detaljreguleringer for hvordan boliger kan bygges blir resultatet en sterk økning i prisene. For eksempel innførte forrige regjering det som kalles for «TEK-10» som er byggtekniske forskrifter med svært strenge detaljreguleringer for oppføring av nye boliger. Utbyggerne hevder at dette har påført de hundretusenvis av kroner i ekstrakostnader som igjen blir lempet over på forbrukerne.

Hva vil skje framover?

Utviklingen kan nok ikke fortsette i samme retning framover, og det er lite sannsynlig at boligprisene vil fortsette å stige i samme tempo som tidligere. Likeså er det viktig at folk begrenser seg og lar være å ty til dyre kredittkortlån for å finansiere kravene til egenkapital. Mest sannsynlig vil boligprisene flate seg ut over tid, og forhåpentligvis holde seg stabile i tiden som kommer framover.

Befolkningen vil fortsette å øke, og SSB spår at det vil være én million flere Nordmenn i 2050 sammenlignet med i dag. Etterspørselen etter boliger vil fortsette å være til stede, men forhåpentligvis blir det lettere for unge å skaffe til veie kapital uten å ty til ekstreme alternativer. De lave rentene varer ikke evig, og allerede nå ser man tendenser til innstramminger i økonomien.

Les gjerne vår artikkel om hvordan du kan få boliglån uten egenkapital og selvfølgelig uten kredittkort/forbrukslån.