Hvordan lage budsjett

Vil du føle deg trygg og selvsikker når du tenker på privatøkonomien din? Da bør du lage et budsjett. Budsjettet gir deg kontroll over privatøkonomien din. Hvis du ikke har et budsjett så:

  • Mister du oversikten over dine utgifter 
  • Du risikerer å ikke ha råd til regninger 
  • Du ser ikke hvor mye penger som går inn og hvor mye penger som går ut

Hvem bør bruke budsjett? 

De aller fleste vil være tjent med å lage et budsjett. Veldig mange vil tenke at et budsjett er kun for de med dårlig råd men det stemmer ikke. For alle som ikke er mega rike så vil et budsjett være en måte å måle forbruk og plassere pengene de tjener på best mulig måte. Et budsjett er et verktøy som du kan bruke for å redusere kostnader, tilpasse kostnader og inntekter. 

Her er noen situasjoner hvor et budsjett vil gjøre ting enklere: 

  • Gravid
  • Ny jobb 
  • Mistet jobb 
  • Uforutsette utgifter 
  • Sykdom 

Det er sikkert mange flere situasjoner hvor et budsjett kommer til nytte. Man er mye bedre forberedt med et budsjett uansett hva som kommer din vei. Derfor anbefaler omtrent alle økonomer at du lager et budsjett.

 Hvordan lage budsjett? 

Hvis det er første gang du skal lage et budsjett, eller det er lenge siden, du sist har gjort det, kommer det til å ta litt tid. For å gjøre arbeidet så lett for deg som mulig, så har vi laget noen tips til deg:

  • Sett av godt med tid til å sette opp budsjett 
  • Hvis du har en partner inkluder dem, hvis du ikke har det så kan du gjerne spørre om hjelp fra en venn eller en i familien. 
  • Opprett kontoer i nettbanken: en til mat, en til regninger og en til sparing 
  • Print ut en kontoutskrift fra dine 3 siste måneder 
  • Bruk enten et regneark eller sett opp digital 

Det å sette opp et riktig budsjett er veldig viktig, derfor er det viktig at man bruker nøyaktige summer. Du bør derfor sørge for å ha alt av dokumentasjon klart før du setter i gang. 

Finn ut hvor mye du tjener

For veldig mange er det ikke særlig vanskelig å finne ut hvor mye man tjener, men for andre så kan regnestykket være noe mer komplisert. Grunnen til det er at om lønnen varierer mye på grunn av overtid, bonuser eller vikartimer så kan det være vanskelig å regne ut inntekten per måned. Her er våres anbefaling at med mindre man har en stabil høy inntekt inntekt inkludert bonuser og lignende så tar man utgangspunkt i fastlønn. Pengene som går over fastlønn for man heller dedikere til sparing eller til en buffer. 

Kartlegg dine faste utgifter 

Dine faste utgifter er de utgiftene du betaler regelmessig, f.eks. månedlig, kvartalsvis eller halvårlig. Faste utgifter er din husleie, elektrisitet, vann og varme eller diverse abonnement. Gå igjennom kontooversikten din i nettbanken og finn de faste utgiftene.Du  kan gå et helt år tilbake i kontooversikten din, slik at du er sikker på at du får de faste utgiftene med som du bare betaler en gang i året. Det kan f.eks. være lisensen eller en forsikring. For det er ikke alle faste utgifter, du betaler like ofte. Noen utgifter betaler du månedlig, andre betaler du kvartalsvis, halvårlig og årlig. Du bør ikke ha høyere faste utgifter i noen måneder enn andre måneder, for det er vanskelig å styre. Derfor bør du jevn fordele de faste utgiftene utover årets 12 måneder, slik at du hver måned legger like mange penger til side på en regningskonto. På denne måten er du alltid sikker på at du kan betale de faste utgiftene, når regningen kommer. De pengene skal dekke utgifter, som kommer senere, kanskje først om 9 måneder. Utgifter som faller hver måned, kan du skrive direkte inn i budsjettet under månedlig utgift. Utgifter, du betaler hvert kvartal, skal du dividere med 3, og deretter skrive beløpet inn i budsjettet under månedlig utgift. Utgifter, du betaler hvert halve år, skal du dividere med 6, og deretter skrive beløpet inn i budsjettet under månedlig utgift. Utgifter, du betaler en gang i året, kan du skrive direkte inn i budsjettet under årlig utgift. Husk også at låneavdrag og renter, er faste utgifter. Opprett en fast månedlig overførsel fra lønnskontoen din til regningskontoen din, som svarer til hva du hver måned skal betale til dine faste utgifter. 

Kartlegg dine variable utgifter 

Nå har du funnet inntektene dine, som skal dekke dine faste utgifter. Den summen penger du har igjen skal du bruke til å dekke dine variable utgifter. Variable utgifter er de utgifter i budsjettet som svinger hver måned. Det er blant annet de pengene du bruker på fornøyelser, husholdning, tøy, personlig pleie, gaver osv.

For å finne ut hvor mye du normalt bruker på dine variable utgifter, kan du gå igjennom de siste 3 månedene i nettbanken din. Divider deretter på 3 og du har et godt utgangspunkt for hvor mye du bruker på variable utgifter hver måned. 

Overskudd eller underskudd 

 Nå som du vet hvor mye penger du tjener, hvor mye de faste og variable kostnadene er så sitter du igjen med et tall som enten er rødt eller grønt. Hvis du har et overskudd så må du tenke ut hvordan du kan plassere disse pengene på best mulig vis og hvis du har et underskudd så har du ennå større problemer. 

Hvis du har et underskudd så betyr det at du bruker mer penger enn du har råd til. Det betyr som regel at du låner penger fra enten sparepenger, kredittkort eller forbrukslån. 

Analyser og lag et nytt forslag 

Nå som du har laget «fasiten» på hvordan tingenes tilstand er nå så kan du se over og se om du er fornøyd med hvordan du bruker penger i dag. Kanskje du ønsker å betale ned mer gjeld eller ønsker å spare mer penger? Da gjør du de endringene som må til for å få til det. Hvis du er en av de som bruker mer penger enn du tjener så må du ta frem saksen og se hvor du kan kutte kostnader. Det holder ikke å kutte kostnadene ned til man går i null, du er nødt til å ha et lite overskudd til sparing selv om du har mye gjeld. 

Når du har laget ferdig budsjettet så bør du følge det slavisk og hvis du bruker mer penger enn budsjettert så må du gjøre tilpasninger med en gang. Det samme hvis du bruker mindre penger enn budsjettert. Det anbefales at man minst en gang i året går igjennom budsjett og forbruk for å se at alt fungerer. 

Skulle man få barn, bli skilt eller miste jobben så må man gå inn å gjøre endringer deretter så man hele tiden har et riktig budsjett.

 

Fyll inn skjemaet

Start det økonomiske livet ditt på nytt

Hvordan er prosessen?

Prosessen er ganske lik den prosessen man har for å få et boliglån.

1. Banken kontakter deg for å få mer informasjon om din økonomi, boligen din. De ønsker i de aller fleste tilfeller å få litt innsikt i hvordan og hvorfor du har havnet i et økonomisk uføre. Bankene har forståelse for din situasjon.

2. Banken vurderer søknaden din og boligen din.

3. Dersom banken godkjenner søknaden din så får du lånedokumenter sendt til deg.

4. Når lånet utbetales så betaler banken ut kreditorene dine.

Etter 1-3 dager starter du med helt blanke ark.

Hvem kan søke?

  • Du må eie egen bolig 
  • Du må tjene over 300 000,- 

7.1% ved et lån på 2 millioner over 25 år, kost kr 1.958.735, totalt kr 3.958.735